I helgen var det Scottish Open 2018 i Glasgow. Home of haggis, kilt and highland games! Men nå var det ikke tømmer som skulle kastes rundt, men fightere fra Sverige, England, Wales, Irland, Skottland, Danmark og Norge.

Det var 67 påmeldte utøvere, men var rykter om at 3 stk hadde trekt seg når vi var ved innveiingen.

Utøverene som jeg hadde med meg var Bjørn Eirik Orstad, som stilte i tungvekt denne gangen. Kristian Søyland (Egersund Karate Klubb) var også med i denne klassen, og de var tilsammen 8 stk som deltok.

I dameklassene stilte Therese Netland Østebrød (Egersund Karate Klubb) i tungvekt med dessverre kun en annen utøver. Litt synd å ikke kunne få mer kamper, og erfaring, når man først reiser til utlandet. Jeanette Johannessen i lettvekt, de var 6 stk i klassen og Jeanette var heldig og fikk walkover til semifinalen. Da kunne vi se de to innledede kampene i klassen før hun skulle på matten.

Første kampen vår var ikke før nr 41, så vi fikk god tid til å se litt kamper og slappe av før det var vår tur i ilden. Kristian var første man ut og møtte Gabriel Barbu fra BKK Crawley (England). Crawley stiller alltid med sterke utøvere, og det gjorde de i år også. Ikke at Gabriel var en veldig teknisk og skummel motstander for Kristian. Men han viste seg å ha en del raske tunge slag som traff godt. Kristian åpnet sterkt, med skarpe fine teknikker og en mae geri som skubbet Gabriel over halve matten. Men det ble med den ene. Han kunne nok brukt den en god del mer i løpet av kampen, noe treneren hans (meg) burde ha mast på ham om.

Når de var på avstand kunne Kristian bruke lengden, styrken og kjappheten sin til å sette inn noen gode velplasserte teknikker. Men når de lå tett igjen fikk Gabriel inn en del slag og lårspark. Når det var gått litt over halvparten av runden økte Kristian frekvensen og kjørte på med fine teknikker, noe Gabriel ikke klarte å henge med på. Men det var kanskje litt for tidlig, for når det var rundt et halvt minutt igjen roet tempoet seg igjen, og han klarte å komme inn i kampen igjen.

Kristian tapte dessverre kampen, men etter min mening hadde han gjort mer skade med teknikkene sine enn Gabriel. Denne avgjørelsen syns jeg sier mer om kvaliteten på dommerene, enn nivået på Gabriel. Dette gjenspeilet seg også gjennom hele konkurransen. Ikke noe vi kunne gjøre noe med..

Neste man var Bjørn Eirik som møtte Simon Eriksson (Sverige) i sin første kamp. Her gikk Bjørn Eirik ut og begynte litt forsiktig, som om han «følte» litt på motstanderen. Deretter startet enveiskjøringen. Han la konstant press på Simon med lave og tydeligvis veldig plagsomme slag mot magen. Simon prøvde å bevege seg unna, men Bjørnen slapp ikke taket. Simon prøvde å levere litt teknikker, og tenkte han kunne vente en liten stund til Bjørn Eirik ble sliten. Men det skjedde ikke.

Før halvminuttet var gått prøvde Bjørn Eirik å sette kne mot innside bakre fot til Simon, som viste seg å være veldig effektiv og lett å komme til med. Så det var oppskriften, konstant press og kne mot innside bakre. Coachen hadde ikke så mye annet å komme med enn å gi Bjørn Eirik tiden underveis så han visste når kampen var ferdig. Han vant uten problemer eller noen form for smeller.

Neste kamp var mot Ben Watson som slo ut Dave King (Irland) i første kampen sin. Ingen av de noe særlig tekniske og farlige motstandere, men seige begge to. Ben var nok litt tyngre enn Simon, så han flytte seg ikke like mye når han ble truffet av slagene til Bjørn Eirik. Men samme taktikken ble brukt, konstant press i form av lave slag og ikke la ham slappe av.

Ikke mye spennende skjedde og Bjørn Eirik styrte kampen bra, men brukte lite spark, noe Ben gjorde innimellom. Det så nok finere ut enn det gjorde noe skade, og var kanskje grunnen til at det ble uavgjort første runde. Andre runde var mye lik, og vi var litt redd for at Bjørn Eirik skulle kunne tape fordi Ben gjorde litt mer «dommervennlige» teknikker som var tydelige å se. Men Bjørn Eirik kjørte ham i senk på slutten og vant vel fortjent.

I finalen møtte han Martynas Baranauskas som slo ut den største utøveren på stevnet i første kamp, og vant deretter over Gabriel som Kristian tapte mot. Her skadet Martynas tåen sin, og de måtte stoppe kampen mot Gabriel et par ganger pga han slet med å stå på foten. Hadde dommerene vært litt mer «oppdatert» hadde de nektet ham å gå videre, men det skjedde ikke. De spurte ham om det gikk fint, og han svarte «ja».

Martynas virket som en litt lur utøver, som man ikke helt klarte å plassere teknisk. Jeg tror han hadde mer i seg enn han fikk vist, og var redd han plutselig kunne kommer med noen overraskelser. Det gjorde han egentlig ikke, for tåen var like skadet i finalen mot Bjørn Eirik. Og verre skulle det bli. Han fikk endel juling i resten av kroppen også, men kom til tider med noen fine kjappe rundspark. Selv med en muligens brukket tå.

Bjørn Eirik styrte også denne kampen ganske greit, selv om Martynas til tider kom seg unna og fikk kontret. I slutten av runden traff Bjørn Eirik med en hard teknikk og Martynas gikk ned for telling. Men han holdt seg også til tåen. Dommerene stoppet kampen og undersøkte ham, istedet burde de gitt et halvt poeng til Bjørn Eirik. Flere ganger trakk Martynas seg pga tåen, men de stoppet aldri kampen. Det endte med at de måtte gå to runder, og Bjørn Eirik skadet hånden sin på slutten av siste runde. Igjen… kvalitet på dommere.. men han vant fortjent til slutt.

Jeanette møtte Beate Hegerland, som vant mot Zoeleigh Moulden (Wales) i første kampen sin. Det virket som om Beate kjente litt på det at hun hadde gått en kamp allerede, for Jeanette virket skarpere i starten. Det ble vekslet mange fine slag, men kanskje det kunne vært noen flere spark fra Jeanette. Igjen noe coachen skulle hjulpet med..lett å være etterpåklok.

Første runde var veldig jevn, begge to leverte vel om trent like mange teknikker og ingen så ut til å ville gi seg. Det endte med uavgjort, og en ny runde. I denne runden klarte Jeanette til tider å bryte mønsteret, eller retningen, i angrepet sitt så Beate måtte tilpasse seg og Jeanette fikk inn en del fine teknikker. Men det var farlig jevnt i denne runden også. Jeanette hadde nok gjerne hakket skarpere teknikker enn Beate, og holdt nok lengst ut til slutt. Hun vant fortjent.

Neste kamp var finalen mot Jurgita Vencaite (England) som slo Irene Jensen Skjelfjord i semifinalen. Jurgita viste seg å være en sterk motstander. Og vi fikk sett kampen mot Irene, men der fikk hun lite hvile og tid til å gjøre sitt. Så vi var veldig usikker på hvordan hun kom til å oppføre seg på litt avstand. Vi ble enige om at Jeanette skulle prøve litt å se, hvis hun følte at Jurgita var sterk på avstand skulle hun gå tettere og jobbe.

Første runde var veldig spennende, og begge leverte mye bra. Harde fine teknikker, og jevnt trykk fra begge. Det endte med uavgjort og ekstra omgang. Denne var også veldig jevn, og begge leverte en veldig god runde. Men ingen av dem fikk overtaket på den andre, så det ble en siste runde på 2 min. Etter min mening presset Jeanette litt mer enn Jurgita gjennom alle rundene, men hun stod gjerne litt for mye i «skuddsonen» og tok imot flere teknikker enn hun trengte. Men det tar på å bevege seg, og begge to kjente det nok på kroppen at kampen hadde dradd ut. Jurgita trakk det lengste strået, og vant kampen til slutt. Selv om den kunne like så godt vært Jeanette som tok gullet.

Therese var siste utøver ut, og hadde ventet lenge og vel på å slå fra seg på matten. Hun møtte Lyndsay Moulden (Wales) som har deltatt i British tidligere. Men Therese tok ansvar fra start, og hadde tydeligvis spart opp en del krutt i løpet av dagen. Noe Lyndsay fikk kjenne. Litt ut i kampen gikk Lyndsay i bakken, men jeg klarte ikke å se hva som skjedde. Noen mente hun ble truffet i haken av et slag.

Da kampen fortsatte holdt Therese oppe tempoet og presset.  Lyndsay klarte ikke svare og måtte til slutt snu seg vekk etter en hard teknikk i magen. Og seieren til Therese var i boks. Veldig bra!

Det endte med 2 gull, et sølv og en veldig fornøyd coach!

Takk for en fin tur

vennlig hilsen
Tor André